Solvang – Bordvika, et påsketurforslag.

Perfekt påskeføre ved Vrangla.

Som bildet fra løypa viser, perfekte påskeforhold i løypene i Finnemarka.   I påsken vil jeg gjerne også på sjøen hvis det er vær til det, så i går, skjærtorsdag, var min første skitur denne påsken.   En grå morgen ga ikke de store forhåpningene, men så snart skiene var spent på beina fordunstet skyene og sola varmet skikkelig i nakken.   I påsken vil jeg gjerne starte så langt inne som mulig, i dag kjørte jeg til Solvang ved Garsjø, som er et perfekt sted å starte en påsketur.

Solvang ligger i lia sør for Garsjø.

Fra Solvang går turen forbi Grunnvannet til Svarthavna, videre forbi Langvannet der det blir høyre i løypedelet, så langs østsida Vrangla, før løypa igjen deler seg ved den nordre vika i Vrangla og du suser nedover dalen forbi Tretjerna mot Bordvika.

Store deler av turen ligger vestvendt, og nå i påsken er det nok av plasser å stoppe for å skrelle en appelsin og slikke sol.   Det er også nok av muligheter for å stoppe ved et vann, tenne et bål og grille pølser og rett og slett kose seg.    Ved turens endepunkt i Bordvika kan du nyte utsikten over Glitrevannet og se de spesielle fargene i de mineralrike bergartene som preger denne siden av Glitre med orange og røde farger.

Turen er snaut 20 km tur-retur hvis du går hele veien.   Ellers er det nok av delmål, der en kan gjøre vendereis hvis en er fornøyd.   Det var igår veldig lite trafikk i løypene,  fra Langvannet til Glitre var jeg helt alene.   Føret var skikkelig fint påskeføre der rødt klister er et sikkert kort, men husk å ta med klisteret for det lønner seg å fjerne gammelt klister med barnåler o.l og legge på nytt en gang i løpet av turen.   Under finner du en miniatyr av løypekart med høydeprofil, og et galleri med bilder fra turen, klikk dem hvis du vil vite mer om dette turforslaget!

Landskapet ved Glitre preges av røde stein og fjell

Ved Bordvika møter løypa Glitreveien

Våren tar på isen i Bordvika

Husene i Bordvika

Solvang ligger i lia sør for Garsjø.

Perfekt påskeføre ved Vrangla.

Et bekkesig binder Tretjerna sammen

Fra Tretjerna

Det midtre og største av Tretjerna

Løypekart og profil

Read Full Post »

Mellomdammen

Mellomdammen, mot Tverråsen og demningen

Når det nå ligger an til at snøen snart laver ned over Finnemarka igjen, et blikk 2 dager bakover, da sola skinte fra skyfri himmel.    Noe tidligere la jeg ut bilder av utsikten fra Tverråsen mot Tverråsvannet og Mellomdammen.  Denne soldagen fant jeg ut at det var på side å titte andre veien, og la turen til Mellomdammen.   På ski er det også raskt og greit å komme seg til Mellomdammen, enten du går fra Drammens, Nedre Eiker eller Liers løypenett.   Fra Eiksetra i Lier er det en tur på vel 4 km, over Vrangen.

Ideen var at snøen og isen skulle ha minket ....

Rykter om at Mellomdammen er et godt fiskevann fristet til igjen å ta med isfiskesakene på turen dit, etter at fiskemulighetene lenge hadde vært «nedsnødd».   Ideen var at den siste tids mildvær og sol skulle ha redusert snø og istykkelsen slik at det skulle være mulig å komme i kontakt med fisken i Mellomdammen.   Det viste seg snart at isboret likevel kom «til kort», og bare 2 hull ble boret i is og snølag som rakk til midt på sveiva.  Bare noen småabbor lot seg friste her.  

Mellomdammen er skilt fra Nerdammen ved en demning det er mulig å passere, blåstien passerer faktisk over her.   I øst ser du Tverråsens karakteristiske profil, mens andre av Finnemarkas åser reiser seg mot nord. 

Mellomdammen ligger 438 m.o.h

Bare småfisk ble fristet.

• Fiskeinfo Mellomdammen.
• Kart Mellomdammen

Read Full Post »

Garmin kart for Finnemarka

Topo adventure kart på GPS´en

For meg som for andre som ferdes på ukjente stier i Finnemarka, er det viktig med hjelpemidler for å finne fram.   Finnemarka-kartet i papirversjon har vært nødvendig, men ikke alltid tiltrekkelig hvis du ikke vil gå med nesa i kartet hele tida.    Jeg har brukt Garmin GPS for å ta opp spor og legge ruter og profil for løyper og turforslag.   Før nyttår kom Garmin med nye 3D kart basert på helt oppdaterte kart fra Statens Kartverk – Garmin Topo Adventure.

Jeg har investert i dette, og prøvde dette for første gang på en liten tur på kjent mark i går.   Det så ut til å fungere fint, og det er lett å se fordelen ved det digitale alternativet, du har hele tiden en markør på hvor du er, og når du må ta et veivalg er det lett å gå rett.

Jeg kommer til å lagre en rekke av de ruter jeg har tatt opp her i Finnemarkabloggen i Garmins Mapsource  – format .gdb.   Disse vil jeg legge på en server for nedlasting fra kartsidene her, slik at de som har Garmin GPS kan laste ned rutene til sin GPS og evt. lett følge de løyper eller turforlag som er interessante.  Jeg har litt teknisk jobb før nedlastingsmuligheten er klar.

Kartbilde Topo Adventure

Disse kartene har betydelig mer informasjon enn papirkartene, mye av den får du fram ved å klikke på de enkelt objekter.   Det mangler imidlertid skiløyper, slik at her er en avhengig av selv å legge det inn, eventuelt laste disse ned, og legge de inn på PC/GPS.  En må kjøpe kartet for det område en er interessert i,  kartet «Oslo» dekker store deler av østlandet inkludert alle kommunene som har del i Finnemarka.

Read Full Post »

Lelangsplassen

Lelangsplassen i kveldssol

I dag er Lelangsplassen en av mange ubebodde plasser som fanger turgåeren eller skiløperens oppmerksomhet et øyeblikk, enten han rusler forbi eller kjenner på melkesyra som Hauern-deltaker etter bakkene opp mot Lelangen.  Samtidig har plassene en historie, med begivenheter og med folk som levde hele sine liv her inne i Finnemarka.  De første av disse var finnene, som ga Finnemarka sitt navn.   Utvandret fra trange kår i Finland tok de med seg sin kultur og et skogsjordbruk til de store skogsområdene på østlandet, som Finnskogen og Finnemarka.   At de også i Norge møtte trange tider og harde kår er det ingen tvil om.  Til Lelangsplassen kom finnene (så vidt det er registrert) i 1675 og holdt ut her i 4 generasjoner.   At det var tøft viser kirkebøkene fra 1773 som forteller at finnen Erik ble funne død på jordet på Lelangsplassen, «.. ventelig av sult».

Lelangsplassen ligger fritt til ved Nordenden av Lelangen

Som mange andre som er avhengig av naturens luner, hadde finnene en sterk tro på at naturen var besjelet, og de hadde en rekke ritualer og mytologi knyttet til dette.   Finnen på Lelangen gikk nok i sin tid til Himmerikstjern, som hadde et hov for ritualer, og det fantes også andre kjente offerplasser i nærheten.

Fra Lelangsplassen tok finnen gjerne veien om Garsjø, over Skimtheia, ned ura bak Myresetrene og ned til Øren.   Målet med turen til sivilasjonen kunne være å handle fornødenheter, men også en fest kunne være målet.   For en av finnene på Lelangsplassen ble nok festen en dag i 1705 litt for fuktig..   Etter bråk og slossing ble han stengt inne på loftet i soldat Samuel Andersens hus på Bragernes i påvente av arrestasjon.   Men finnen var ikke verre enn at han brøt seg ut gjennom taket og løp de 15 kilometerne gjennom skogen tilbake til Lelangsplassen. Kanskje ble han noenlunde edru en plass opp på Skimtheia?

Stopp gjerne opp litt neste gang du passere en av de gamle plassene i Finnemarka.  Tenk på de som levde sine liv her inne før turen går videre.  Eller sett deg i solveggen og skrell en appelsin.   Uansett – i dag gikk jeg på ski, og har lagt ut kart med rute og profil som du får fram ved å klikke på miniatyrene under.   Du kan også gå sommerstid fra Solvang, fra parkeringen der er det 3,3 km til Lelangsplassen, en fin tur forbi 3 vann.

Read Full Post »

Nykjua-dagen

Nykjua-dagen 2009 - snøen laver ned over de frammøtte.

Nykjua-dagen er en årlig markering til minne om de falne i kampene ved Nykjua den 10.3.1945.  Været i dag var preget av et kraftig snøfall, og det gjorde nok sitt til at det ikke var noe rekordframmøte ved Nykjua-hytta, men det var nok alt i alt ca 30 som hadde møtt fram.

Været var et helt annet den skjebnesvangre dagen for 64 år siden,  sola skinte og i Nykjua-hytta og i områdene rundt var motstandsfolk i gang med det som på denne tiden var daglige sysler, alt fra vedhogst til møter i motstands- bevegelsen, utkikk og ærend til byen.   Ingen forvarsel var kommet om at en gruppe fra SS-skijegerbataljonen i Vikersund hadde lagt ut på oppdrag i området.   Da hunden «Bjønn» varslet, kom det nok som et sjokk at det var en tysk soldat som sto utenfor.   I skuddvekslingene som fulgte ble to norske motstandsmenn og to tyskere skutt og drept.   Senere på dagen ble 5 andre motstandsmenn tatt tilfange og utsatt for harde forhør, mens enkelte andre kom unna.

De falne hedres.

Det var Bjarne Nilsen og Kjell Pedersen som falt i kampene, og blir minnet i den årlige Nykjua-dagen.  I år var Nedre Eikers ordfører Elly Therese Thoresen tilstede og la ned krans ved bautaen som er reist ved Nykjuahytta.   Det ble også lagt ned blomster av representanter fra Norske Reserveoffiserers Forbund og de falnes familie.

Etter hendelsen ved Nykjua fortsatte motstandskampen de siste 2 månedene av krigen også i Finnemarka, med flydropp og annen aktivitet.    Fortsatt kan du se rester etter denne aktiviteten i form av droppcontainere som ligger på flere lokaliteter i Finnemarka.   Bildet under er fra Kroktjern øst for Sneisene, det ligger også flere slike i området øst for Sneisene og andre steder i marka.

Rester etter flyslipp ved Kroktjern

I forbindelse med Nykjuadagen arrangerer også Fjellsportgruppa i Drammen og Omland Turistforening overnatting ute ved Sneisetorget, den såkalte bålnatta.

Read Full Post »

1,8 mill til Eikseterveien!

På vei ned Eikseterveien møter du Lierbygdas lys

Det har ei tid nå vært i gang et nødvendig utbedringsarbeid på Eikseterveien.   Mange har nok kviet seg for å kjøre opp den bratte, smale og svingete veien på glattføre, selv om dette er en utmerket innfallsport til marka.   Glatt var det også i kveld da jeg tok den vanlige kveldsturen i Eiksetraområdet.   Godt da å konstatere at Lier Kommune har valgt å bruke 1,8 mill av Stoltenberg-regjeringens krisepakke til ytterligere utbedringer av Eikseterveien.

Arbeid i gang på Eikseterveien

Som en av de liker ensomheten i skogen, har jeg et ambivalent forhold til denne tilretteleggingen, men samtidig erkjenner jeg at dette trekker nye grupper til Finnemarka, og «verver» nye mennesker som vil se poenget i å hegne om denne naturperlen.  Så er det vel bare å ønske en ny og forbedre Eiksetervei velkommen!

Med ny vei og mer trafikk er det bare greit at det i samme pakke finnes rom for en halv million til nytt kjøkken på Eiksetra.

1/2 mill til nytt kjøkken på Eiksetra!

Kanskje blir det et enda bredere serveringstilbud til de mange brukerne av marka som i Eikseterområdet,  og større muligheter for andre brukere av Eiksetra.

Read Full Post »

Breilihytta

Breilihytta en gråværsdag.

Etter å ha kommet hjem og vist bilder av forholdene på Breili for Yngvild og May-Britt, var det stor stemning for å legge søndagsturen dit.   Dessverre for oss (og alle som skulle gå Hauer´n), holdt ikke værvarslet helt stikk når det gjaldt det fine været, dagen bød på tett snøvær.   I likhet med Hauerne lot vi oss ikke vippe av pinnen, men tok turen likevel.   Vi visste at siden det var søndag, ville Breilihytta være åpen med vafler og pølser på menyen.

Breilihytta drives av et grendelag på Øst-Modum, og her trakteres du på omgang av lagets medlemmer som har sin vakt på hytta på søndagene.   Selv denne søndagen med mye annet som skjedde, og dårlig vær, var det mange som fant veien inn den familievennlige strekningen på 3 km fra Bekkely til Breilihytta.   På det meste hadde 20 gjester vært inne i den lille hytta denne dagen.   Senere på vinteren, og særlig i påsken, er det masse folk ved Breilihytta, og det er full aktivitet med aking, hopp og annen moro ved hytta, kunne våre verter fortelle.

Vestover fra Breilihytta

Uansett var hytta et trivelig bekjentskap, og naturen her oppe ved Finnemarkas tak er beskyttet av Finnemarka Barskogreservat og gir en flott opplevelse av urørt natur.    Skåret i gleden må i så fall være at Breilivannet er regulert og ikke alltid bidrar like godt til denne opplevelsen.  Bildene til høyre er ikke svart/hvitt, snøværet stjal lys og farger.  Klikk på miniatyrene av kart og løypeprofil for full visning.

Breilivannet

Høydeprofil Breilihytta-Bekkely

Kart Bekkely-Breili

Read Full Post »

Breiliflaka

Utsikt fra Breiliflaka mot Norefjell

De som jevnlig følger Finnemarkabloggen, kan ikke ha unngått å legge merke til at de siste par ukene bare har gitt noe «arkivmateriale» fra sommeren, mens det har vært drømmeforhold i marka. Vel, jeg har vært vestpå på jobb, men vel hjemme igjen er det bare å laste skiene å stikke opp i Finnemarka. Hva er vel da bedre enn å ta turen til Finnemarkas tak; Breiliflaka. Breiliflaka ligger på 702 m.o.h, ingen spektakulær topp, nærmest en slak ås på høyden av Finnemarka øverst mot Tyrifjorden. Utsikten på Breiliflaka er imidlertid spektakulær, her ser du i alle retninger over skog områdene i Finnemarka, over Tyrifjorden og mot Norefjell, Oslomarka og mye annet.

Enkeltspor fra Bekkely - men for en dag!

I dag tok jeg bilen opp Breiliveien fra Øst-modum, ellers kan du komme deg opp til Breili fra Røine på Øverskogen (16 km) eller fra Kanada, Djupengrop (her var det ikke kjørt løype til Breili i dag. Jeg parkerte i dag ved Bekkely, og gikk rundløype om Breiliflaka, med en avstikker ned til Breiliveien ved Abbortjern.   Skal du gå rundløypa fra Bekkely anbefales å gå høyre like etter parkeringen, merket «Breili 6 km». Dette er enkelspor kjørt med snøscooter og litt «hufsete», så det er bedre å gå opp denne veien enn å komme ned her. For de som ikke vil ha slike utfordringer hverken opp eller ned, er det bare å gå rett fram mot Breilihytta, opp til Breili herfra og samme vei tilbake. Velger du rundløypa, er det en tur på vel 8 km.

Utsikten på Breili er mye fotografert!

I dag var det nesten fritt for folk i løypene her, og det er nok generelt mindre trafikk her enn lenger sør i marka. De som var her i dag fikk en flott opplevelse. Dessuten var det rene påskestemningen med -2 på Breiliflaka, strålende sol og gnistrende snø. Så får vi heller tåle at noen påstår at Løvåsen sør for Breili er 1,5 m høyere, og at det faktisk er der vi finner Finnemarkas høyeste punkt.

Miniatyrene under er  løypekart og profiler som jeg tok GPS-målinger på i dag, og et panoramabilde av utsikten.

Bekkely - Breili/Profil

Read Full Post »

Svartvannet

Svartvannet sett fra nordsiden.

I sommer gjorde Bjørnar og jeg en tur innover fra Kanada til Gjevlekollen.   Etter å ha passert Gjevlekollen, la vi veien mot Svartvannet, et vann jeg aldri hadde besøkt før.   Atkomst til vannet er fra blåmerket sti fra  Skjærsvann. Vi gikk over myrene og fulgte utløpsbekken opp til vannet, som ligger 473 m.o.h.   På veien støkte vi 12 -15 orrfugl.    Hele området her inne er populært terreng for skogsfugljegerne, og det hører til sjeldenhetene  å ferdes i dette terrenget uten å se fugl. Denne dagen var det ekstremt varmt i både luft og vann, så det var bading og ikke fiske som passet på turens vendepunkt.

Ellers er Svartvannet kjent for ørret av bra størrelse.   Vannet stelles av Oddeval og Meren Grunneierlag, og fiskekort, og jaktkort, kan kjøpes der.   Vannet dekkes selvfølgelig også av fellesfiskekortet for Finnemarka.

I Østenden av vannet ligger denne bua, som er stengt.

• Fiskeinfo Svartvannet
• Turforslag til Svartvannet – Google Maps

Read Full Post »

Svarttjern

Svarttjern sett fra nordvest.

For noen dager siden la jeg ut et innlegg om Lelangen.   De som tittet nøye på google-kartet i dette innlegget, kunne se enda et vann på dette kartet, Svarttjern.   Svarttjern ligger mellom Lelangen og Egga, et typisk skogstjern med beskjedne tilførsels- og utløpsbekker.   Vestsiden er bratt og her er det dypt langs land med  overhengende trær.   På østsiden av tjernet er det lysere og åpnere, og her er det også noe grunnere.   Svarttjern har vært et favorittsted for meg helt siden min far tok meg med hit i barndommen, og jeg prøver å få en tur hit hvert år.   Gjerne i tyttebær- eller moltetida, så kan sekken kanskje fylles med både fisk og bær. Mer om Svarttjern får du ved å lese full post:

Read Full Post »