Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Turer’ Category

Fiskebeinsmote på vei til Skimten

Fiskebeinsmote på vei til Skimten

Nettavisen kan i en artikkel melde at Ski-Vm i Oslo 2011 vil få verdens hardeste vm-løyper. Hermod Bjørkestøl som er leder av langrennskomiteen i Norges Skiforbund, kan begeistret melde at de som skal gjennomføre 5-mila i VM i 2011 8 ganger må gjøre unna harde bakker fra Styggdalen til Frognersetra med 85 høydemeter stigning på 3 kilometer.

Vel.. Jeg leste dette tidligere i dag, og tenkte ikke mer over det før jeg spredte skia i fiskebein i bakkene fra Eiksetra mot Skimten. Vel hjemme kunne en rask sjekk av løypekartet fortelle at løypa Eiksetra – Skimten har en netto stigning på 554 – 384 = 170 høydemeter, mens bruttoen blir litt mer, siden det faktisk også går litt ned på denne turen. Og det er bare 2,6 km fra Eikstra til Skimten. ( Skisporet.no mener at det er 4,2;  hvor har de gått?)

Det er nok av løyper i Finnemarka med bra med høydemeter, så skal du ta gull i ski-VM i Oslo i 2011 kan det være et bra utgangspunkt å starte her, kanskje blir Oslo´s «Mördarbakke» bare en lek etter tilstrekkelig mange turer til Skimten. Turen gir også god trening i fiskebeinsteknikk og utforkjøring som sikkert kommer godt med i Oslo 🙂

Eiksetra - Skimten Løypekart

Eiksetra - Skimten Løypekart

Nordover ser du Norefjell over Skimtheia

Nordover ser du Norefjell over Skimtheia

Read Full Post »

Perfekt påskeføre ved Vrangla.

Perfekt påskeføre ved Vrangla.

Som bildet fra løypa viser, perfekte påskeforhold i løypene i Finnemarka.   I påsken vil jeg gjerne også på sjøen hvis det er vær til det, så i går, skjærtorsdag, var min første skitur denne påsken.   En grå morgen ga ikke de store forhåpningene, men så snart skiene var spent på beina fordunstet skyene og sola varmet skikkelig i nakken.   I påsken vil jeg gjerne starte så langt inne som mulig, i dag kjørte jeg til Solvang ved Garsjø, som er et perfekt sted å starte en påsketur.

Solvang ligger i lia sør for Garsjø.

Solvang ligger i lia sør for Garsjø.

Fra Solvang går turen forbi Grunnvannet til Svarthavna, videre forbi Langvannet der det blir høyre i løypedelet, så langs østsida Vrangla, før løypa igjen deler seg ved den nordre vika i Vrangla og du suser nedover dalen forbi Tretjerna mot Bordvika.

Store deler av turen ligger vestvendt, og nå i påsken er det nok av plasser å stoppe for å skrelle en appelsin og slikke sol.   Det er også nok av muligheter for å stoppe ved et vann, tenne et bål og grille pølser og rett og slett kose seg.    Ved turens endepunkt i Bordvika kan du nyte utsikten over Glitrevannet og se de spesielle fargene i de mineralrike bergartene som preger denne siden av Glitre med orange og røde farger.

Turen er snaut 20 km tur-retur hvis du går hele veien.   Ellers er det nok av delmål, der en kan gjøre vendereis hvis en er fornøyd.   Det var igår veldig lite trafikk i løypene,  fra Langvannet til Glitre var jeg helt alene.   Føret var skikkelig fint påskeføre der rødt klister er et sikkert kort, men husk å ta med klisteret for det lønner seg å fjerne gammelt klister med barnåler o.l og legge på nytt en gang i løpet av turen.   Under finner du en miniatyr av løypekart med høydeprofil, og et galleri med bilder fra turen, klikk dem hvis du vil vite mer om dette turforslaget!

Read Full Post »

Lelangsplassen ligger vestvendt ved Lelangen

Lelangsplassen i kveldssol

I dag er Lelangsplassen en av mange ubebodde plasser som fanger turgåeren eller skiløperens oppmerksomhet et øyeblikk, enten han rusler forbi eller kjenner på melkesyra som Hauern-deltaker etter bakkene opp mot Lelangen.  Samtidig har plassene en historie, med begivenheter og med folk som levde hele sine liv her inne i Finnemarka.  De første av disse var finnene, som ga Finnemarka sitt navn.   Utvandret fra trange kår i Finland tok de med seg sin kultur og et skogsjordbruk til de store skogsområdene på østlandet, som Finnskogen og Finnemarka.   At de også i Norge møtte trange tider og harde kår er det ingen tvil om.  Til Lelangsplassen kom finnene (så vidt det er registrert) i 1675 og holdt ut her i 4 generasjoner.   At det var tøft viser kirkebøkene fra 1773 som forteller at finnen Erik ble funne død på jordet på Lelangsplassen, «.. ventelig av sult».

Lelangsplassen ligger fritt til ved Nordenden av Lelangen

Lelangsplassen ligger fritt til ved Nordenden av Lelangen

Som mange andre som er avhengig av naturens luner, hadde finnene en sterk tro på at naturen var besjelet, og de hadde en rekke ritualer og mytologi knyttet til dette.   Finnen på Lelangen gikk nok i sin tid til Himmerikstjern, som hadde et hov for ritualer, og det fantes også andre kjente offerplasser i nærheten.

Fra Lelangsplassen tok finnen gjerne veien om Garsjø, over Skimtheia, ned ura bak Myresetrene og ned til Øren.   Målet med turen til sivilasjonen kunne være å handle fornødenheter, men også en fest kunne være målet.   For en av finnene på Lelangsplassen ble nok festen en dag i 1705 litt for fuktig..   Etter bråk og slossing ble han stengt inne på loftet i soldat Samuel Andersens hus på Bragernes i påvente av arrestasjon.   Men finnen var ikke verre enn at han brøt seg ut gjennom taket og løp de 15 kilometerne gjennom skogen tilbake til Lelangsplassen. Kanskje ble han noenlunde edru en plass opp på Skimtheia?

Stopp gjerne opp litt neste gang du passere en av de gamle plassene i Finnemarka.  Tenk på de som levde sine liv her inne før turen går videre.  Eller sett deg i solveggen og skrell en appelsin.   Uansett – i dag gikk jeg på ski, og har lagt ut kart med rute og profil som du får fram ved å klikke på miniatyrene under.   Du kan også gå sommerstid fra Solvang, fra parkeringen der er det 3,3 km til Lelangsplassen, en fin tur forbi 3 vann.martinslc3b8kka-lelangsplassen

profil-martinslc3b8kka-lelangsplassen

Read Full Post »

Fra Tverråsutsikten mot Tverråsvann/Ner- og Mellomdammen

Fra Tverråsutsikten mot Tverråsvann/Ner- og Mellomdammen

Med en pause i de stadige snøfallene var det bare å forlate slapset nede i bygda og ta seg opp i marka.   Med blått under skiene var det glatt de første høydemeterne fra Eiksetra mot dagens turmål ; Tverråsen.   Tverråsen ligger vest for Skimten/skimtheia mellom Eiksetra og Tverken.

Skydekket letter over Skimtheia

Skydekket letter over Skimtheia

Oppe på Skimtheia var det full vinter og blåføre, all vegetasjon var dekket av is, og orrene på tretoppene stakk seg ut som svarte komma i naturens dagbok.   Skydekket lå ganske tungt fortsatt, men turen gikk likevel til Tverråsutsikten som ligger ytterst på Tverråsrunden, som er en fin avstikker fra løypa mellom Eiksetra og Tverken.  Utsikten på Tverråsen ville nok vist seg bedre en dag du kunne se toppene i det fjerne,

Nedisa furuer på Tverråsen i dag.

Nedisa furuer på Tverråsen i dag.

men det er likevel ikke dette som er den fremste attraksjon med Tverråsutsikten.   Det er skog og vann i Finnemarka som dominerer utsikten, og kroner turen over de tynt bevokste grunnfjellsområdene i denne delen av Finnemarka.  Det er flott skitur i et åpent terreng.  Etter at tverråsrunden var avviklet uten å få syn på en eneste skiløper, var det bare å ta turen til Tverken for å få bekreftet at det fortsatt var folk i verden, her var det som vanlig masse folk og aktivitet.  En stor gruppe var på vei innover med full oppakning for overnatting, og utsikter til en  flott opplevelse.

På hjemturen letnet skydekket over Skimtheia, og ved Eiksetra traff de første solstrålene meg i nakken.   Holder været, ta turen i morgen!

Jeg har skaffet meg nytt digitalt kartmateriale til Garmin GPS`en min, og muligheter for å legge ut ruter for nedlasting for de som har Garmin GPS.   Denne turen med kartmateriale og høydeprofil vil bli lagt til dette innlegget senere.

Alltid folksomt på Tverken

Alltid folksomt på Tverken

Read Full Post »

langvannetsyd

Det finnes også flere Langvann/Langvannet i Finnemarka.   Det minste av dem ligger i Oddeval og  Meren Grunneierlag sitt område øst for Sør-Sneisa.   Vannet er som navnet sier langsmalt og lett fiskbart fra østsida, der det er lett framkommelig og også fine leirplasser.    Den mest brukte plassen har en fast lavvo med pallegulv, men da jeg var innom her en regnværsdag i sommer, hadde et større antall veps bygd og trives inne i lavvoen, så det ble ikke aktuelt med noe ly for regnet her.   Ellers er denne typen permanent ly egentlig ikke tillatt eller ønsket i ellers relativt uberørte naturområder.

Faststående lavvo ved Langvannet

Faststående lavvo ved Langvannet

Som jeg nevnte, ligger vannet i Oddeval og Meren Grunneierlag sitt område, og de røkter vannet med bl.a kalking.   Vannet har en brukbar ørretbestand, som jeg ikke fikk kontakt med denne dagen.   Det skal også være abbor her.    Vestsiden av vannet er bratt og litt mer utilgjengelig.  Jeg valgte en bratt rute fra Nykjuaveien opp til vannet, men gikk ned igjen i veien som går ned mellom Langvannet og det mindre Kroktjern.   Det var en hel del orrfugl å se i dette området.   Veien var grei, men helst til fots, den vil være krevende å sykle.     Hvis du kommer på veien fra Kanada mot Nykjua tar denne veien av til venstre rett etter en snuplass noen hundre meter etter at du har passert Kringlehølen i Nykjua.  De andre veiene som er tegnet inn på Finnemarkakartet er mindre egnet som atkomst til vannet.   Klikk på kartminiatyren under for en full versjon, der anbefalt atkomst er tegnet inn.

Kart med atkomst Langvannet

Kart med atkomst Langvannet

Read Full Post »

Tårnet på Hovlandsfjell

Tårnet på Hovlandsfjell

Dagens tur gikk på Modums «Østås», et populært utferdsmål for mange fra Modum og Øvre Eiker.   For en Liung var det litt ukjent med de lange intervallene mellom løypeprepareringene, så dagens tur gikk i løyper med preppestatus løssnø/scootertrase/tråkka løype/scooterkjørt med sporlegger.    Vil du sette deg inn i preppestatus på disse løypene, sjekk linkene på forrige innlegg «Sandvika«.  Bortsett fra de plagene som følger av de ukurante løypene, var dette en fin tur.    Jeg gikk «Hovlandsfjellrunden» med inngang fra Djupengrop.   Du kan også komme inn til denne runden fra Vikersund Alpinanlegg (ta heisen) og fra Heggsjøveien, Sponevollen eller for en litt lengre tur fra Kanada.

Øståsen ligger høyt, over 600 m.o.h, og skogen her er glisnere og mer åpen enn i mange andre deler av Finnemarka.   Derfor er det et fint terreng for tur, du har stadig utsikt mot hvite topper i det fjerne og over resten av Marka.   Fra tårnet på Hovlandsvarden 675 m.o.h, på bildet over, har du et fantastisk utsyn.

Fra Hovlandsfjell mot vest

Fra Hovlandsfjell mot vest

Vil du prøve turen?   Klikk på minityren under for løypekart med profil og løypebeskrivelse.  Zoom kartet etter at det er åpnet i nettleseren for å lese detaljene.   Runden på åsen er vel 10 km, med inngang fra Djupengrop blir turen totalt ca 16 km.

Djupengrop - Hovlandsfjellrunden

Djupengrop - Hovlandsfjellrunden

Read Full Post »

En perfekt kveldstur

Tåka lå tung over lysløypa i går kveld.

Tåka lå tung over lysløypa i går kveld.

Væromslaget med snø som laver ned og tåke som ligger tung over marka, frister nok mange til å droppe skituren.  Med det er god grunn til å komme seg ut, når «dørstokk mila» først er gått, blir det lettere og lettere, og når du suser fram i løypa husker du slett ikke noen som helst grunn til å ikke være nettopp der.   Finnemarka belønner deg med en flott naturopplevelse og en god følelse i kropp  og sjel.

Bare haren hadde ferdes i løypa på sørsida Eikseterveien.

Bare haren hadde ferdes i løypa på sørsida Eikseterveien.

Riktignok var det slik at det var løyper som ikke var kjørt, og det var tåke over skogen.  Men føret var fint, jeg gled fram der bare haren hadde hoppet før og kunne se de trolske silhuettene av snøtunge graner mot den opplyste snøen i lysløypa.

Min perfekte kveldstur gikk i en 8-tallsrunde fra Eggevollen, og for de som bor i Lier er dette alltid et godt utgangspunkt, ved å velge ulike runder kan du få alt fra 6 km tur-retur i lysløypa til lange rundturer der du ikke behøver å gå den samme meteren 2 ganger før du er tilbake på Eggevollen.  Miniatyren linker til Løypekart/løypebeskrivelse og løypeprofil for min perfekte kveldstur – en tur på 12,4 km.

eggevollen8tall1

Det er bra oppløsning på kartet og profilen, så det er bare å zoome jpg.fila for å se detaljer.

Til uka er det drømme forhold igjen!  Om du har ferie eller ikke, prøv en kveldstur på ski.

Read Full Post »

Løypemaskin i arbeid mellom Eiksetra og Avdal

Løypemaskin i arbeid mellom Eiksetra og Avdal

I gårsdagens innlegg varslet jeg at jeg skulle komme tilbake med løypetrase og profil for løypa fra Meren via Kvistås og Avdal til Eiksetra.   Siden jeg ikke fikk en vellykket GPS-profil i går, og det dessuten hadde vært en fin tur, la jeg ut på samme tur i dag.   På vei hjem fra Eiksetra møtte jeg løypemaskinen, så da er det bare å konstatere at denne fine turen nå også kan gå i nypreppa løype.

Kartet og profilen jeg har lagt ut går fra Meren til Gamle Eiksetra.   Løypa deler seg nord for Sauekollen, og i dag ble både den vestre og østre løypa kjørt,  men i den vestre hadde maskinen problemer med løssnøen i kneikene, så det var ikke satt spor og det var ujevnt i det bratteste.  Profilen her er derfor fra løypa på østsida Sauekollen.  Den kommer ned i lysløypa mellom Eggevollen og Eiksetra nedfor Sauekollen.  Jeg har merket av Flåret, der det er parkeringsmulighet ved å kjøre opp fra Meren, og Avdal der det er parkeringsmuligheter ved Kruttjern.  Høyeste punkt på strekket er ca 454 m.o.h.

Løypekart Meren - Gml. Eiksetra

Løypekart Meren - Gml. Eiksetra

Dessverre har tidsnød hindret meg i å legge navigerbart kart for dette løypestrekket.  Klikker du på miniatyren til høyre får du kart og profil med beskrivelse.   Kartet kan zoomes i nettleseren for å få med detaljene.

Read Full Post »

På urørt snø.

I djupsnø over Damvannet.

I djupsnø over Damvannet.

Etter en par dager med lange kjøreturer for å komme til et attraktivt utgangspunkt for skituren, ble det i dag riktig å prøve den gode gamle;  spenne på seg skiene i gården hjemme på Meren, og rett og slett gå til skogs.   Rikelige snøfall gjorde den første strekningen på vei også farbar med ski.   På veien passerte jeg Vestre Liers gamle klubbhus på Skrovle, og lysløypa som nå sakte men sikkert overtas av skogen, etter at Sjåstad/Vestre Lier fornuftig nok har lagt satsingen til de fine områdene rundt Garsjø.

Vestre liers gamle lysløype overtas av skogen.

Vestre liers gamle lysløype overtas av skogen.

Fra Bakkesetra går det løype til Garsjø via Avdal.   Mens de 2 km fra Avdal over til Lysløypa Eggevollen – Eiksetra er en av Lier Kommunes prioriterte strekninger, gjelder ikke det samme for strekningen Bakkesetra – Kvistås – Avdal.   I dag var begge strekkene dekket av urørt nysnø i 15 cm dybde.  Mens vi alle liker «trikkeskinner» og fint preparte løyper, er det også en flott opplevelse å gli lydløst blant snøtunge grantrær på urørt snø.

Hjelp å få for skiløperen.

Hjelp å få for skiløperen.

Vel framme ved Garsjø er trikkeskinnene på plass, fra Garsjø mot Svarthavna vi de første i nypreparte løyper.

Jeg kommer tilbake med løypekart og profil på turen fra Bakkesetra til Eiksetra. Så gjenstår bare å ønske god tur til andre som vil starte fra Merenmarka.

Det hadde vært slik en perfekt dag ..

Det hadde vært slik en perfekt dag ..

Bildene i dette innlegget er tatt av Yngvild Mehren Nystrøm.

Read Full Post »

Breilihytta

Breilihytta en gråværsdag.

Breilihytta en gråværsdag.

Etter å ha kommet hjem og vist bilder av forholdene på Breili for Yngvild og May-Britt, var det stor stemning for å legge søndagsturen dit.   Dessverre for oss (og alle som skulle gå Hauer´n), holdt ikke værvarslet helt stikk når det gjaldt det fine været, dagen bød på tett snøvær.   I likhet med Hauerne lot vi oss ikke vippe av pinnen, men tok turen likevel.   Vi visste at siden det var søndag, ville Breilihytta være åpen med vafler og pølser på menyen.

Breilihytta drives av et grendelag på Øst-Modum, og her trakteres du på omgang av lagets medlemmer som har sin vakt på hytta på søndagene.   Selv denne søndagen med mye annet som skjedde, og dårlig vær, var det mange som fant veien inn den familievennlige strekningen på 3 km fra Bekkely til Breilihytta.   På det meste hadde 20 gjester vært inne i den lille hytta denne dagen.   Senere på vinteren, og særlig i påsken, er det masse folk ved Breilihytta, og det er full aktivitet med aking, hopp og annen moro ved hytta, kunne våre verter fortelle.

Vestover fra Breilihytta

Vestover fra Breilihytta

Uansett var hytta et trivelig bekjentskap, og naturen her oppe ved Finnemarkas tak er beskyttet av Finnemarka Barskogreservat og gir en flott opplevelse av urørt natur.    Skåret i gleden må i så fall være at Breilivannet er regulert og ikke alltid bidrar like godt til denne opplevelsen.  Bildene til høyre er ikke svart/hvitt, snøværet stjal lys og farger.  Klikk på miniatyrene av kart og løypeprofil for full visning.

Flagget, vannmåleren og Yngvild foran Breilivannet

Breilivannet

Høydeprofil Breilihytta-Bekkely

Høydeprofil Breilihytta-Bekkely

Kart Bekkely-Breili

Kart Bekkely-Breili

Read Full Post »

Older Posts »